Vi krangla og jeg tok en feig en Jeg gikk aleine ut i regnet Innbilte meg at jeg var ensom Mens kanskje du satt hjemme og grein
For jeg er han som alltid går Når jeg er tom for argumenter Når jeg veit hva jeg har i vente Er jeg han som alltid går
Men jeg er ikke han som slår Selv om jeg har aldri så lyst Så gjør jeg ikke det Bondeanger, beskyldende blikk og massiv uvisshet Og er det noe du virkelig får høre Resten av ditt liv Så er det det som starta som en løfta hånd Og som på mystisk vis Ble et forsøk på å ta et liv Med en diger kjøkkenkniv
Da er jeg heller han som går Selv om du kaller meg en feiging En impotent og kjedelig treiging Er jeg heller han som går
Men jeg kommer jo igjen Like sikkert som sola går ned Så står jeg der flau i døra, Kanskje ikke med blomster Men et fårete smil og en påsa med pilsner Og er jeg heldig så Får jeg en klem og et kyss og full forsoning Mot et løfte om at hva det enn var så Skal det aldri skje igjen, For jeg var visst jævla slem Og så er allting glemt til neste gang
For samma faen hva vi vil, Så blir det alltid en gang til Og like sikkert som at hun blir, Så er jeg han som alltid går Og noen syns hun er for snill Og andre trur det er et spill Ifølge tradisjonen vår Så er jeg han som alltid går