Der hvor jorden er evig kald, og deres hemelighetr gjemmes i de dype skoger, de mørke
Skyer dras ned i den evig undergan lynets lyd slår mot en blodig himmel vinden fra
Nord tar, med seg vår blasfemi til hel's distre rike, jeg vet at du oss ser, oh mor av de
Mørke tider! jeg vet at din makt er grenseløse undergangen opptar din morke kraft
Men uten oss kan ingeting gjøres alle epokers begynelse og slutt... født for himmel
Og jord den stille omfavnelse av alle tider tatt som model av hundre konger utstrakt er
Det ytterste kaos! i hans djeveleske mage ble født sammen får vi himinbjörg, til å
Skjelve... vie sønner av den fimbulvintr mørket blir evig når vi, kneler foran onyx
Mørke trone.