Er det ikke typisk? Å ønske seg de tinga som man ikke har Å føle seg helt uttafor, og aldri klar Til å ta den plassen man skal ta Er det ikke rart? Er det ikke rart? Er det ikke typisk? At det føles som om alle andre får det til Og det hjelper ikke uansett hvor mye du vil Men vet du at jeg vet no ikke alle vet En hemmelighet Det er ikke noen av oss som passer inn Men hva om det nettopp er det som gjør deg fin Hvis du ser det jeg ser Så hadde du aldri mer Tvilt eller gjemt deg igjen For alle de tinga du prøver å skjule Når stemmen i hodet er slem Ja, når du kjenner du er alene Kjenner du er litt lost Ja, når du kjenner du er alene Så vit at du har en venn Som bare vil løfte deg Stå med deg, le med deg Bare vil vise deg frem Så bruk meg som et speil Ja, bruk meg som et speil Speil deg i meg Er det ikke typisk? At det jeg syns er vakrest ved deg ikke syns På bilder, lar seg fange akkurat som kunst Du må omgi deg med folk som ser At du er mer, så mye mer Og hva om det nettopp er det som gjør deg fin Hvis du ser det jeg ser Så hadde du aldri mer tvilt eller gjemt deg igjen For alle de tinga du prøver å skjule Når stemmen i hodet er slem Ja, når du kjenner du er alene Kjenner du er litt lost Ja, når du kjenner du er alene Så vit at du har en venn Som bare vil løfte deg Stå med deg, le med deg Bare vil vise deg frem Så bruk meg som et speil Ja, bruk meg som et speil Speil Ja, bruk meg som et speil Speil deg i meg
Compositores: Maria Victoria Mena (Maria Mena), Olav Tronsmoen ECAD: Obra #30768882