Vandrende, alene. Herre over egen skjebne. Fortsatt kun for noen, simpelten en brikke plassert i live for „ flyttes.
Akk s„ snevre grenser, usÚmmelig „ tÚye. "Sannheten" florerer der, bak fasadens murer. Tabu's palasser, skriker etter sjeler.
Arvede normer, alts„ plagiat! Hvem bygde s„ en s„dan bremsekloss p„ "v„r" klode? Hvem forpurret individ? Hvem kalket sine vegger og kalte dem for rene?
Prikker p„ en m„ne, ubetydelig luft! Men svarene det har de, plantet godt i hug. Tappet for evulosjon, som en elv av olje... Substans av fortid.
Slikt ett lite univers. Slik en praktisk fabrikert tilvŠrelse. Slikt et falmet paradoks. Og for dette skal man strebe!?!